Mastering for vinyl

Det du trenger å vite

Vinylens egenskaper og begrensninger

Veldig mange vil gi ut musikken sin på vinyl. Noe som er veldig kult og kan låte veldig bra, men ikke helt uten videre! Vinylen har fordeler,  men også begrensninger som ikke finnes for CD og digitale utgivelser. Så for å få en vinylutgivelse til å låte så bra som mulig er det en fordel å kjenne til disse begrensningene samt vite litt om prosessen med å få musikk på vinyl.

Prosessen med å lage vinyl

Prosessen av å få musikk på vinyl er 3-delt; Mastering, vinylkutting og trykk av vinylplater. Man er avhengige av alle 3 for å få et godt resultat. Mastering for vinyl er å tilpasse lyden og musikken slik at den vil oversettes best mulig til formatet. Vinylkutteren overfører(kutter) denne musikken inn i en en lacquerplate som er utgangspunket for alle vinylene som blir presset. Det går an å spille av denne laqueren, men det er skjørt materiale som fort forringes. Ut ifra denne lacquerplaten lager man et slags “metall-stempel” som er negativen av laquer-masteren og i vinyltrykken presser man vinlylplatene vi lytter til hjemme fra dette stempelet.

Vinylens fysiske utfordringer

Når du spiller av en vinylplate, må en stift fysisk følge lydbølgene i vinylens riller. Jo lavere frekvens (som bass og kick), jo bredere bredere er rillene. Lydnivået påvirker også størrelsen på disse rillene. Kutter man direkte fra en moderne musikk mastret for digital utgivelse vil sporene sannsynligvis bli svært brede for å romme all bassen. Dette kan føre til at platens sider blir kortere og i værste fall uspillbare ved at disse rillene blir så brede at de går inn i hverandre.

Høyfrekvent forvrengning / sibilansforvrengning

En vanlig utfordring ved vinylpressing er forvrengning, spesielt ved høye frekvenser. Høye frekvenser kan forvrenges under vinylkutting og avspilling hvis de ikke justeres riktig.

Forvrengning oppstår når kutterhodet eller nåla på vinylspilleren ikke kan følge de svært raske og komplekse rillene som oppstår ved overdrevet høyfrekvent innhold og mye sibilant lyd. Et vanlig eksempel på slik sibilant forvrengning er når en vokalist har svært sterke ss-lyder som vrenger når man spiller av platen.

Ytre og indre riller

Frekvensresponsen er også forskjellig i de ytre og indre rillene. Dette skyldes det faktum at når radiusen på platen avtar, avtar også hastigheten på sporet som passerer nålen og det blir et mye mindre område for å kutte de høyfrekvente lydene på. Den siste låta på vinylsidene gjengir derfor mindre diskant enn de som er ytterst på vinylen og sibilante lyder vrenger lettere. Rett og slett fordi det er mindre plass der.

For lydkvaliteten sin del bør man være klar over dette når man velger hvilken låt som skal plasseres sist på Side A og B og kanskje velge en av låtene med litt mer avrundet diskant.

Lave frekvenser og stereobass

En annen utfordring er lave frekvenser. Lave frekvenser og tung bass kan være utfordrende å overføre til vinyl, spesielt hvis det er kraftig stereobass.

Ved kutting av spor i vinyl, skjæres mono-informasjon horisontalt, og stereoinformasjon skjæres vertikalt. For mye lavfrekvent informasjon i stereosporet kan føre til problemer med skjæringen og avspillingen. To mulige problemer kan oppstå når man skjærer lavfrekvent mono- og stereo-informasjon inn i vinyl. Et av problemene kan oppstå når bassinfoen er for loud og rillene blir så brede at de “krasjer” i hverandre - noe som vil føre til at nåla hopper. Den andre utfordringen er om det er mye stereoinfo i de lavere frekvensene -noe som kan føre til faseproblemer.

Vinylspilletid & lydstyrke

Spilletiden per side på en vinylplate er påvirket av mengden bass og lave frekvenser, lydstyrken og stereoens bredde i lavere frekvenser.

Man leser ofte at 22 min er maks lengde pr. side. Dette er et litt vilkårlig tall ettersom det avhenger som sagt av bass, nivå, etc.. men det er et greit utgangspunkt allikevel. 

Generelt er det slik: jo kortere side, desto bedre lydkvalitet. Skulle sidene bli veldig lange er den som kutter nødt til å dempe både nivå og bass. Dette fører til mer støy på utgivelsen da differansen mellom støygulvet i vinylen og musikken som er på den minskes samt at vi mister klarhet og punch.

Master for vinyl

Av disse grunnene er det hensiktsmessig å få en separat master for vinyl med hver side blir levert som en lydfil hvor eq-balansen, nivåene og dynamikken er tilpasset formatet. Det er også viktig med god kommunikasjon mellom alle 3 ledd; Master for vinyl, kutting av vinyl og trykking av vinyl. Alle ledd er viktige for et godt resultat.

Men også i produksjon og miks kan det være nyttig å være bevisst på om dette skal ut på vinyl. Da kan man allerede der tenke på sidelengde, låtrekkefølge, sibilante lyder(deessing, osv..) samt stereoinfo i bassområdet.

Til slutt

Jeg anbefaler alltid de som skal gi ut på vinyl å få en testpress før man trykker hele opplaget. Selv om dette fører til at den allerede lange prosessen tar enda lenger tid er det kun her man kan oppdage eventuelle feil som sibilant forvrengning og ubalanse mellom stereosidene. Masteringsteknikeren din lytter gjerne til denne om du ønsker og om det er noen utfordringer vil hun eller han hjelpe deg med å løse disse.